– Vi må ikke gå i den klassiske fella hvor vi hopper over gode produkter i søken etter det perfekte. Skal vi nå målene som er satt, er det viktig å bruke de ulike energibærerne som i dag reduserer CO2-utslipp.
Det sier Jonas Bæk, B2B forretningsutvikler for e-mobilitet i St1 Norge. Han påpeker at tungtransport står overfor en krevende oppgave når utslippene skal kuttes kraftig i årene som kommer.
– Man klarer ikke på nåværende tidspunkt å erstatte all den energien som olje gir, med kun én annen løsning. Det kan vi heller ikke sitte og vente på. Vi henger allerede etter, og må ta i bruk de grønne energibærerne som er tilgjengelige i dag, mener Bæk.
Elektrisk er mest effektivt
Det bringer St1-mannen inn på fire utvalgte alternativer, med tilhørende fordeler og ulemper. Først ut er elektrisitet.
– Elektrisitet er en energibærer som generelt sett er lett tilgjengelig gjennom strømnettet, og som er punktutslippsfri – du forurenser ikke når du kjører. Det er også den mest effektive energibæreren fra produksjon til bruk i motor. Elektrisitet gir minst tap av energi fra a til å, forteller Bæk.
Et klassisk innspill mot batterielektriske kjøretøy er imidlertid bilenes rekkevidde.
– Det er fortsatt et usikkerhetsmoment, men teknologien har modnet. Man begynner virkelig å se ting som er interessant for tungtransporten, sier Bæk, før han legger til:
– En ulempe med elektrisitet, som ved de andre energibærerne, er tilgang på energien. Vi ser at produksjonen ikke har økt i takt med etterspørselen. Noe som trolig medfører et produksjonsunderskudd i Norge i løpet av få år.
LES OGSÅ:
St1 skal bygge hurtigladere for tungtransporten
God rekkevidde med Hydrogen
Forretningsutvikleren går videre til neste energibærer, nærmere bestemt hydrogen.
– En av fordelene med hydrogen er rekkevidden. Du kan kjøre de lengdene du er vant til på én tank, og selve fyllingen går raskt. Hydrogen er også definert som nullutslipp, begynner Bæk.
Før han raskt kommer inn på en åpenbar utfordring.
– Ulempen med hydrogen er kostnader, det krever mye energi å produsere. Og foreløpig er det dyrere med hydrogenkjøretøy enn elektriske. Generelt er det lite hydrogenproduksjon pr. dags dato, dessuten er et annet element hvor hydrogenet kommer fra – er den blå, grønn, brun eller grå?
Del av sirkulærøkonomien
Et annet alternativ for tungtransporten i jobben med å finne en grønnere vei, er biogass.
– Det er en moden og velprøvd teknologi som fungerer bra, og som ikke er veldig fordyrende ved kjøp av kjøretøy. En annen fordel med biogass er at den er en del av sirkulærøkonomien, og at du ved riktig produksjon faktisk kan ha et negativt CO2-avtrykk, sier Bæk.
Han slår fast at flytende biogass er det som er mest aktuelt ettersom det gir en vesentlig bedre kjørelengde enn komprimert.
– Med biler på flytende biogass, blir det et veldig likt kjøremønster som en tradisjonell dieselbil, mener Bæk.
Likevel følger det også snubletråder med valget av denne energibæreren.
– Også her henger infrastrukturen litt etter, men den store ulempen er tilgang på biogass. Det er et godt produkt, men det følger med en begrensning. Du vil aldri kunne produsere nok biogass til å dekke for eksempel all tungtransport i Norge.
LES OGSÅ:
St1 skal bygge raffineri for oppgradering av biogass
Rent eller blandet?
Som siste omtalte energibærer står biodrivstoffet HVO – altså hydrogenert vegetabilsk olje.
– Fordelen er at det kan brukes både alene eller som et blandingsprodukt. HVO fungerer på dieselbiler, noe som da betyr at man ikke trenger å kjøpe inn noe nytt, sier Bæk.
Han peker også på at produktet er enkelt å håndtere, og at man kan benytte seg av det med dagens infrastruktur.
– Utfordringen er tilgangen på råstoff. Både norske og europeiske myndigheter ønsker for eksempel å unngå å bruke råstoff som også kan brukes til matproduksjon, forteller Bæk, før han avslutter:
– Men HVO bidrar til store og reelle utslippsreduksjoner, og vi jobber iherdig med å øke produksjon av bærekraftig råstoff som trengs for å produsere biodrivstoffet. Som med alle fornybare energibærere kan vi ikke tro at kun en løsning vil ta oss til mål, men et lappeteppe av de ulike løsningene.