Hva skal vi egentlig med vindkraft? Mange spør seg dette spørsmålet når utbyggere som St1 presenterer store planer for vindkraft rundt om i landets kommuner. «Vi har jo kraft nok», sier mange. Riktig nok har alle norske husstander strøm i stikkontakten hjemme, men er det nok for det alle snakker om: Det grønne skiftet. Og hva betyr egentlig det grønne skiftet for oss og hverdagen vår?
«St1 har et mål om å erstatte fossil energi liter for liter med fornybare alternativ til våre kunder. For å klare det, trengs fornybar energi i store mengder som skal erstatte olje. Og i tillegg må energien kunne produseres på en økonomisk bærekraftig måte, siden ingen forretning kan bygges på negativ avkastning», forklarer Thomas Hansen som er direktør for St1 sin fornybarsatsing. Han forklarer videre:
«Norge er i en særstilling i Skandinavia med sine fantastiske energi-ressurser. Vi har vannfall som gir oss et nettverk av bærekraftig/fornybar energi. Ja, skulle vi bare sett på vår egen lille andedam produserer vi omtrent vannkraft nok til å forsyne vårt eget strømforbruk – foreløpig. Og selv om det var massiv motstand mot vannkraftutbygging i Alta med sultestreiker utenfor Stortinget på 70-tallet, er det få aktive motstandere av denne fornybare kraftkilden i dag».
På toppen av vannkraften viste den norske sokkelen seg å være full av olje og gass. Dette har gitt Norge stor velstand og ryggrad til å være både best i klassen på produksjon av bærekraftig energi og samtidig levere enorme mengder energi i form av eksport av olje og gass til resten av Europa. Mye av vår velstand er et resultat av nettopp disse to faktorene. Utfordringen er imidlertid at vi kollektivt må redusere CO2 utslippene våre for å hindre en global katastrofe.
«Og som det lykkeland vi er, viser det seg at Norge er velsignet med vindforhold som kan gjøre oss i stand til å bli i verdensklasse for produksjon av vindkraft også», legger Hansen til.
Stor motstand – og enda større positive ringvirkninger
Han erkjenner samtidig at vindkraft til dels møter stor motstand.
«Ja, selv om det er mange positive stemmer for vindkraft, er det også kraftige stemmer mot. Og her ønsker vi oss en konstruktiv dialog, selv om vi innser at den kan være vanskelig. Vi vil gjerne vise helheten i prosjekt som for eksempel Davvi Vindpark. Her mener vi det er fullt mulig å bygge ut en vindpark som kan gi enorme positive ringvirkninger i Troms og Finnmark – og som kan sameksistere med lokalsamfunnet og reindriften i området.
Hansen forklarer at de lokale og regionale ringvirkningene, med eksempel i Davvi Vindpark, er mange og langsiktige.
«Først har du eiendomsskatten til Lebesby som blir på ca 55 millioner kroner. På toppen av dette kommer en produksjonsavgift på om lag 40 millioner når parken er ferdig utbygd. Men det som kanskje er enda mer interessant er potensialet for følgeindustri som trekker seg mot områder med billig fornybar energi. For det er jo for å utnytte energien vi bygger vindkraft. Vi i St1 er intet unntak. Vi har en forstudie med Horisont energi for å se på muligheten for å etablere en fabrikk for å produsere grønn ammoniakk som kan brukes til drivoff i marin sektor», forklarer han.
St1 forsker også på produksjon av det som kalles syntetisk drivstoff og kan bli til for eksempel diesel og bensin. Prosessen kalles Power to X, og du kan lese mer om dette her.
«Skal Norge greie å bygge ny grønn industri og skal vi lykkes med vår visjon om å erstatte fossil energi er vi nødt til å se på det store bildet. Vi må anerkjenne behovet for ny, ren og ikke minst kostnadseffektiv energi. Gjør vi det, blir det et spørsmål om hvor vi kan vi minimerer de negative konsekvensene og hvordan vi maksimerer de positive. Med godt samarbeid og gjennom god dialog, håper jeg vi i tiden fremover kan få dette til», avslutter Hansen.