Det er nå mulig å kjøre elektrisk tungtransport mellom de største byene i Sør-Norge. Det som for få år siden var begrenset til pilotprosjekter og enkeltaktører, er i ferd med å bli en del av den daglige driften i transportnæringen.

Langs norske hovedveier skjer det nå en gradvis endring. Lastebiler stopper fortsatt for pauser underveis, men i stedet for å fylle drivstoff kobles flere og flere nå til lading.

Det er et skifte som ikke først og fremst handler om enkeltprosjekter eller enkeltaktører, men om at et helt system begynner å fungere.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har pekt på transport som et av de viktigste områdene for utslippskutt:

– Vi har en stor jobb foran oss. Rundt 30 prosent av norske utslipp kommer fra transport, og vi skal ikke slutte å frakte varer. Vi må gjøre det med lavere utslipp.

Han beskriver et skifte som ikke først og fremst handler om teknologi, men om å få et helt system til å fungere. Det må fungere for sjåførene som er ute på veien hver dag, for selskapene som skal levere varene, og for kundene som er avhengige av at logistikken faktisk går som den skal.

Et nettverk for ladestasjoner egnet for tungtransport er i utvikling i Norge.

Et nettverk som begynner å henge sammen

For få år siden var det nettopp dette som manglet. Elektriske lastebiler fungerte godt i lokal og regional transport, men så snart man skulle over på lengre strekninger, ble usikkerheten for stor.

Nå er denne situasjonen i ferd med å endre seg.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård peker på at forutsigbar tilgang på lading har vært avgjørende:

– Den største terskelen har vært mangel på forutsigbar lading langs transportkorridorene. Nå begynner vi å få på plass et tilbud som gjør det mulig å bruke elektriske lastebiler også på lengre strekninger.

Utbyggingen har gått raskt. På få år har Norge fått et nettverk av ladestasjoner for tungtransport, med flere hundre ladepunkter spredt over landet. Det betyr at det som tidligere krevde nøye planlegging og en viss risiko, nå i større grad kan håndteres som en vanlig transportjobb.

Parallelt har det vokst frem et nettverk av ladestasjoner langs de viktigste transportkorridorene i Sør-Norge, med lokasjoner plassert der godsstrømmene faktisk går. Dette gjør det mulig å planlegge lengre transporter med elektriske lastebiler på en helt annen måte enn tidligere.

Dette er også hovedpoenget fra Enova, som har vært en sentral pådriver i utviklingen.

– Vi har gått fra nesten null til et grunnleggende nettverk på kort tid. Det er fortsatt et stykke igjen, men vi er langt nok til at markedet faktisk begynner å fungere, sier Carl-Erik Kullmann i Enova.

Tallene understøtter utviklingen. Rundt 3000 elektriske lastebiler er allerede i drift i Norge, og minst like mange er på vei inn i markedet. Utviklingen peker mot en markedsandel på over 30 prosent i løpet av relativt kort tid.

Bygger der behovet faktisk er

For St1 skjer utviklingen i tett samspill mellom kundene og salgsorganisasjonen, som følger transportkundene i det daglige. Det er her behovene identifiseres, og hvor beslutningene tas om hvor det faktisk gir mening å bygge ut ny kapasitet.

– Utbyggingen handler derfor ikke om å bygge mest mulig, men om å bygge der det gir mening, sier St1s leder for salg og retail, Daniel Wandebäck.

– Infrastruktur må utvikles der transporten faktisk går. For kundene våre er det avgjørende at ladingen er tilgjengelig langs rutene de allerede kjører, ikke som enkeltstående punkter utenfor hovedstrømmene.

Det innebærer et tett samarbeid med transportkundene, der utbyggingen skjer i takt med hvordan behovene utvikler seg i bransjen. Mye av innovasjonen ligger ikke bare i teknologien, men i hvordan systemet fungerer i praksis.

Ambisjonen er at løsningene skal fungere uten friksjon i hverdagen. Sjåføren skal kunne stoppe, koble til, ta pausen sin og kjøre videre, uten å måtte gjøre tilpasninger som går ut over effektiviteten.

Mye av dette avgjøres i detaljene. At man kan lade med høy effekt. At det ikke er nødvendig å koble fra hengeren. At fasilitetene rundt er tilpasset en arbeidshverdag på veien. Dette er forhold som i liten grad diskuteres offentlig, men som i praksis avgjør om løsningene blir tatt i bruk eller ikke.

Ladepunkt for tungtransport med en elektrisk trailer i bakgrunnen

Et samspill som driver utviklingen frem

Utbyggingen er et resultat av et samspill mellom offentlige virkemidler og private investeringer. Myndighetene bidrar med støtteordninger og prioriteringer, mens aktører som St1 utvikler og driver stasjonene.

– For å få dette i gang må noen gå foran og ta de første investeringene. Målet er at dette etter hvert skal bli et velfungerende marked, sier Nygård.

Erfaringen fra personbilmarkedet viser hvordan utviklingen kan skje: først infrastruktur, deretter etterspørsel, og til slutt et marked som står på egne ben.

Fortsatt i en tidlig fase

Samtidig er utviklingen fortsatt i en tidlig fase. Dekningen er ikke komplett, kapasiteten må bygges ut videre, og det er fortsatt behov for flere kjøretøy.

– Neste flaskehals er ikke bare infrastruktur, men antall lastebiler, sier Wandebäck.

Han peker også på at elektrifisering alene ikke vil være tilstrekkelig.

– Vi er nødt til å ta i bruk flere energibærere. For oss er elektrisitet og biogass de viktigste løsningene i denne overgangen, i tillegg til biodrivstoff og innblanding av dette i fossilt drivstoff.

I Norge har St1 etablert ladepunkter for tungtransport langs sentrale transportkorridorer, fra Sørlandet via Østlandet og videre nordover, med nye lokasjoner som bygges ut i takt med etterspørselen fra transportkundene.