Karbonhøsting gjennom påskoging er en av mange løsninger vi må ta i bruk for å betale ned vår karbongjeld
En av vår tids største utfordringer er utslipp av klimagasser, og vår samfunnsrolle som energileverandør krever at vi bidrar til omstillingen til en grønnere energimiks. Vår visjon er å være ledende på produksjon og salg av CO₂-bevisst energi, og den visjonen gjør vi til virkelighet gjennom å satse på forskning, utvikling og oppskalering av fornybare energiløsninger. Vår visjon er nokså enkel og det handler i all hovedsak om to ting: for det første skal vi redusere CO₂-intensiteten i energisystemet, og for det andre skal vi gjøre dette ved å satse på kommersialiserbare og økonomisk bærekraftige løsninger.
Innen fornybare energiløsninger har dette resultert i en satsing på elektrisitet fra vind, varme fra jorden og drivstoff fra avfall.
Vi gjør dette for å redusere fremtidige CO₂-utslipp, men investeringer i energisiden er ikke nok. Vi må gjøre noe med de eksisterende klimagassene. For selv i et tenkt scenario der hele verden stopper å slippe ut drivhusgasser i atmosfæren, vil klimaendringene fortsette. Den enkle grunnen er den svimlende mengden på 100 milliarder tonn overflødig CO₂ som allerede er sluppet ut i atmosfæren. For å sette dette i perspektiv, vil det å fange denne karbonen biologisk kreve en skog på størrelse med Sahara. Uavhengig av hva verden eller EU bestemmer seg for å gjøre for å kutte fremtidige utslipp, må vi starte å fange CO₂. Vi må øke tempoet på nedbetalingen av den globale karbongjelden.
Den gode nyheten er at det allerede eksisterer velfungerende verktøy som er globalt anerkjente og kostnadseffektive. Det handler om å plante trær og skog, altså påskoging. Dette er også tiltak som er inkludert i enhver klimaavtale og alle fremtidsscenarioer for å nå temperaturmålene.
En av de viktigste effektene av påskoging er biologisk karbonfangst. Hva kan vi gjøre for å få hastigheten på den globale påskogingen opp til det nivået som kreves? Svaret handler om insentiver. Karbonfangst må være lønnsomt for å gi investeringsgrunnlag. Når karbonreduksjonen har en pris, vil den voksende biomassen ha en verdi. Vi kaller dette for karbonhøsting.
Planting av skog er en globalt anerkjent måte å redusere karbon fra atmosfæren. Skog og trær fungerer som naturlig karbonlagre som fanger CO₂ fra atmosfæren, og resultatet av karbonhøsting er målbart og verifiserbart.
For å høste karbon i ørkener og andre tørre områder trengs det velfungerende vanningssystemer kombinert med tilpasset jordforbedring. Sjøvann som har blitt avsaltet ved hjelp av solkraft brukes som drikkevann, og avfallsvannet vil så resirkuleres før det blir brukt til vanning av plantasjer. I tillegg er store områder på kloden egnet for karbonhøsting uten kunstig vanning.
Karbonhøsting vil også ha en positiv effekt på lokalsamfunnet. Store treplantasjer kan kombineres med jordbruk som vil føre til renere vann, matproduksjon og verdiskaping. Dette vil til og med kunne forenkle levekårene til befolkninger som ellers vil kunne bli tvunget til å migrere.
Karbonhøsting kan ta mange former, og kan gjelde alt fra mindre endringer i jordbruket til storskala agroskogbruk. Trærne forhindrer erosjon gjennom å bevare fuktigheten og binde jordsmonnet. Det ligger et stort uutnyttet potensial for å trekke karbon ut av atmosfæren dersom en planter treslag med gode egenskaper for karbonfangst i stor skala. Dette ønsker vi å gjøre noe med.
St1 jobber i dag med et pilotprosjekt i Marokko der vi tester ut mulighetene for hvordan vi best kan implementere et karbonhøstingsprosjekt. Vi jobber med å finne ut av hvilke treslag som er best egnet, og balansen mellom hurtigvoksende planter og lokal nytteverdi. Vi studerer tilgangen på avfallsvann, renseteknologier og vanningssystemer. Videre utforsker vi plantemetoder og teknikker for jordbruksforbedring. Prosjektet er et samarbeid mellom lokale, finske og internasjonale forskningsinstitutter og selskaper.
Målet med pilotprosjektet er å finne en kombinasjon av treslag, jordforbedring og vanningsmetode som gir best karbonhøstingsgevinst. Samtidig må konseptet være kommersialiserbart og utformes på en økonomisk bærekraftig måte. En annen målsetning er å studere og utvikle målemetodene for karbonhøsting, og utvikle et agroskogbrukskonsept for Marokko som forbedrer de lokale levekårene ved å redusere erosjon og ørkendannelse, skape arbeidsplasser og øke selvforsyningen av mat og drikkevann.
Vi i St1 søker aktivt etter nye løsninger for fremtiden som reduserer CO₂-intensiteten i vårt energisystem, og som en kommersiell aktør er det helt nødvendig at disse løsningene er økonomisk bærekraftige og lar seg oppskalere. Vi må være nytenkende og realistiske i vår tilnærming til å løse en av vår tids aller største utfordringer, og nettopp derfor er karbonhøsting et svært interessant konsept. Slik vi ser det har karbonhøsting et enormt potensial for CO₂-reduksjon, dersom myndighetene legger til rette for et rammeverk som belønner dette.
